fredag 12. juni 2009

Kveldstankar...

Det har vore ein tung dag. Mange tårer, mange spørsmål og mange famlande forsøk på å finne dei rette svara. Svar som både kan trøyste og lindre.  Svar som kan gi ei slags forklaring på det uforklarlege.

021

Det er av og til godt å ta seg tid til å reflektere over liv og levnad. Ta seg tid til å tenne lys og minnast. Ta seg tid til å forstå at det eg har, er meir enn nok.

024

Då vesle Ida mi fekk vite at klassekameraten hennar var død, vart ho først veldig trist. Deretter undrande og tenkande. Så kika ho opp på meg og sa: "Mamma, eg trur Olai vert den finaste stjerna på himmelen. Og kvar kveld kan vi kike opp på han og seie god natt. Men ikkje når det regnar, for då er han sikkert inne ilag med dei andre englane".

032

Tenk om vi kunne svare på alle livets vanskelege spørsmål på denne måten. Vi vaksne er ofte så realistiske og bundne til logiske forklaringar. Det hadde vore så godt å tru at det er slik som Ida seier. At Olai er i vinden som stryk oss over kinnet, at han er i alle dei glade solstrålane som kitlar oss på kinnet ein sommarsdag og at han sit der oppe i himmelen ilag med dei andre englane og passar på alle som er att her nede. 

044

Difor gjer eg nettopp det. Eg trur ilag med Ida. I kveld før ho la seg gjekk vi ut på altanen og leita etter Olai si stjerne. Det var overskya og litt regn, men Ida leita og leita. Til slutt måtte ho erkjenne at stjernene hadde gøymt seg i kveld. Men akkurat då vi skulle til å gå inn att, braut nokre solstrålar gjennom skylaget og lyste opp ein liten flekk på den grå kveldshimmelen.

035  

Ida var heilt overbevist om at det var Olai. Glad og fornøgd ropte ho god natt til han og bles han eit kyss med vinden. Ida trudde det var Olai, og det ska ho få halde fram med å tru. Eg trur òg. Vi skal halde fram med å leite etter stjerna hans. Vi skal tru at Olai er med oss, og at han sit opp i himmelen og passar på alle dei heime som han var så glad i.

046

"Kvelden lister seg på tå
over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
alle barn skal sove nå
sove søtt i sengen.


Natten kommer, svart og stor
Alle ting blir borte
Seil i mørket, lille jord,
med en liten gutt ombord
i sin lille skjorte. "

20 kommentarer:

  1. Det høres ut som om du har hatt det trist i dag.
    Barn har en fin måte å tenke på døden og det å miste mennesker de er glade i.
    Jeg syns det er fint å velge å tenke på den måten.
    Håper dere får en helg i sammen...
    Klem

    SvarSlett
  2. ja det er ikkje alltid like enkelt dette med død og barn, men der er eg så enig med Ida - og eg trur dei er der sammen med oss - i ei stjerne, ein solstråle, ein blomst eller med vinden ;)
    Nattaklemma til dere begge - fra monika

    SvarSlett
  3. Eg trur vi ofte har mykje å lære av borna, og det er gjerne tilfelle også i sorgreaksjon.

    Det må vere tøffe dagar for familia, og for vennane til Olai.

    Eg likar, som Ida, å tenke at dei som forlet verda, er med oss i stjernene, som englar, i vinden, overalt.

    Syns også dette diktet er fint:

    Gud er glad i å plukke blomster,
    så han såg seg om og sa:
    "-Den vil jeg ha, og den, og den, og den...
    Jeg vet nok at det sårer for de som står igjenn.
    Men jeg har mine planer som bare jeg forstår,
    som kanskje noen aner ettersom tiden går."
    At Gud er glad i blomster
    er både visst og sant,
    nå har han atter plukket
    den fineste han fant!

    Håper dokke får ei fin helg med mange kvardagsgleder. Klem!

    SvarSlett
  4. Dette var trist, sterkt og go lesing på natta til lørdag....ungene tenker så mye mer enklere enn oss..Da et vennepar av oss mistet ett barn, kjøpte jeg boka Sommerlandet, ei bok som er innmari god å lese..både for store og små,så den annbefaler jeg på det sterkeste...go helg til deg og dine..klem fra nord, som storkoser meg på sia di..

    SvarSlett
  5. Visst var det Olai som sendte en hilsen til Ida fra sitt nye hjem.
    Han finnes nermere en det vi trur.

    Så voksen eg er tenker eg som Ida når eg sitter og tenker på min kjäre söster som döde i 1990.
    Hun er der oppe og.
    Olai og Marje sitter der og passer på oss.

    Gi Ida en kjempeklem fra meg.
    Takker og for dine nydelige inlegg. Flotte bilder som gör det litt lettere mitt opp i allt det tunge.

    Klems Synne.

    SvarSlett
  6. Nydelige blomster og rørende innlegg, Tove!
    Hun Ida-jenta di er en herlig søt lita tulle;)
    Nattaklem fra Maja

    SvarSlett
  7. *snufs*
    Vart så rørt!

    Ho har nok rett lille Ida!
    det trur eg i allefall!

    Monica

    SvarSlett
  8. Sitter her med frokostkaffen og griner litt......
    Du er god Tove. Du er god som ser barnet ditt der barnet ER.
    Jeg har tenkt masse på deg i dag - og takker for innspillet ditt på bloggen her.
    Klem fra Tone

    SvarSlett
  9. Mmmmm sitter med gåsehud og tårer i øynene. Dere har jammen vært igjennom litt av noen dager! Livet er kjært, sårbart og vi må ALLE lære oss å stoppe opp, leve mer NÅ, og ta hensyn. Med ett kan det glippe, og sorgen er så uendelig stor. glede seg over de små ting, ett smil - komme med noen vennlige ord på bussen eller til en venn. Sende ett kort i posten ( ja det går faktsik ann ) eller gi bort en håndfull med selvplukka blomster! Nyt dagen lille venn, og gi snuppa di en diger klem fra meg

    SvarSlett
  10. Så utrolig trist med han gutten....men jeg skal love deg (100%), han kom rett hjem til han som har skapt oss alle sammen :) Alle barn kommer rett hjem. De har kommet til hvilen, og sover inntil Jesus kommer på skyen for å hente sine :)

    Det er ikke uten grunn at barn på naturlig vis finner trøst i himlen når noen dør. Det ER trøst og i det er det balsam for sjelen:)

    Men det er selvfølgelig vondt for de som sitter igjen.....tenker på dere....alle varme tanker...

    Hilde :o)

    SvarSlett
  11. Ja....dette er så trist...
    Bestemora til Olai jobber i barnehagen til Tuva... Eg tenker på familien...dette er så vanskelig..
    Ønska dokke ei god helg tross alt.
    Klem

    SvarSlett
  12. Nydelige ord Tove, og Ida har heilt rett.
    Snufs, sterk kost så tidlig på dag, ungane lurer på kve eg styrer med...

    God helg
    Helsing Tonje

    SvarSlett
  13. Dette er berre så uendeleg trist, og du skriv så fint om eit vanskeleg tema, Tove...
    Det er som du seier, ungane har ein open og fin måte å sjå både livet og døden på!!
    Tårene renn her no, og tankane går til dei næraste...
    Klem

    SvarSlett
  14. Gud velsigne lille Ida!
    Og minnet om Olai skal få leve stjerneklart blant dåkk alle som var glad i han og som kjente han...
    og blant oss som var med å be for han.
    Så fr vi fortsette å huske familien hans!
    Helgefred i stua.
    Hilsen Nunne.

    SvarSlett
  15. Huff... hva skal man si...
    Trist.
    Jeg er nok ganske barnslig i min tro. Jeg lærte en gang av min morfar, at en dag, kommer vi til himmelen. Dersom vi tror på Gud, da kan vi kalle oss Guds barn.
    Vi har fått barnekår hos ham. Det innebærer en hel del ting.... bl. annet, blir det en vakker dag min tur til å få sitte på Guds fang, og spørre han om de ting jeg alltid har lurt på. De tingene jeg bare har måttet la ligge på hylla, fordi jeg ikke forstår...
    En dag skal jeg få svar, kloke og gode og fullverdige svar på hvorfor ting er slik og sånn....

    Og vet du hva? Jeg tror at det er sant, jeg får svar... en vakker dag.
    I mellomtiden, er jeg ganske sikker på at barn som dør, vokser opp i himmelen. At de blir godt tatt hånd om. At de utvikler seg videre og vokser opp. At de har et godt liv i det himmelske.
    Og at vi en vakker dag skal møtes igjen.
    Det er en deilig tanke når savnet er så sårt.

    Klemmer til deg og lille snuppa di.
    Kathrin.

    SvarSlett
  16. Dere er flinke til å sette ord på sorgen og tankene, både du og Ida.
    Ord til trøst.

    Sender mine varmeste og medfølende tanker til Olais familie.

    SvarSlett
  17. For et rørende innlegg Tove!!
    Tror både du og jeg hav vær vår tenkende liten Ida....Min Ida fant også gode, "morsomme" måter å løse sorg og vanskelige situasjoner på. Litt verre nå når hun er 13, da er min brors dødsfall enda nærmere på en måte. Hun taklet det bedre da hun var lita....nå kan jeg finne henne oppløst i tårer når hun hører en fin sang, eller hun ligger på senga og tenker på onkel Einar. Og det er 13 år siden han døde..... Jeg har alltid trøstet meg med at den som er borte er her i vinden, blomstene og stjernene. Slik klarer jeg å komme meg opp, frem, og videre. Ikke godt når barn dør fra oss, og sorgen tar tid å lege. Stor klem til deg, Ida og alle andre berørte.

    SvarSlett
  18. Tårene trillar hjå meg når eg les dette. Så nydeleg Ida er som leitar og ropar god natt til venen sin!
    Det fins inga rettferd i at ein liten gut skal tape for slik sjukdom. Og akurat denne songen var det ei lita jente eg kjenner som song i gravferda til pappaen sin for berre ei veke sidan. Han tapte òg for kreft, men ho veit at han sitt der oppe og passar på henne kvar einaste dag.

    SvarSlett
  19. volda-tausa13/6/09 20:48

    Med auger våte og eit hjarte rørt, sender eg deg ein klem, og varme tankar til alle som stod Olai nært.

    SvarSlett
  20. Onga e rett og slett berre heilt fastiske når det gjelde livet og døden... Ej sjøl he trua på at lisje Olai finnst der oppe en plass. Samt alle kjære og nære som he gått vekk.
    Ett utruli sterk og rørande innlegg i ei vanskeli tid. Lommetørkle måtte leitast fram.

    Alle tankane mine går til dei
    næraste og kjæraste til lisje Olai. Ej e utruli gla m lånte na motorsykkelkleda, so han fekk ta sej en tur å få tankane vekk alt de låke. Få oppleve noke kjekt opp i alt...
    Kvil i fred lisje Olai

    SvarSlett

Tusen takk for at du legg att ei lita helsing til meg! Det set eg stor pris på!