Eg har vorte oppfordra av mange av mine lesarar om å re-publisere eit innlegg eg hadde i fjor. Eg kan ikkje få sagt ofte nok kor viktig det er å bruke refleks, så difor kjem altså innlegget i reprise! Ei viktig reprise!!!
Dette innlegget skriv eg for å kome med unnskyldninga på førehand. For etter at eg har køyrt på deg kjem eg til å skulde det heile på deg. Overbevise meg sjølv, deg og alle andre om at alt er di skuld.
Eg kjem til å kome køyrande med bilen min, ein tidleg morgon på veg til jobb, eller på veg heim etter ein lang dag med undervisning og møter. Eg held akkurat fartsgrensa og snakkar ikkje i mobiltelefon - det er viktig å ha fullt fokus når vegane er våte og mørke.
Akkurat litt for seint oppdagar eg deg. Bilen min er stor og tung og køyrer rett på deg. Eit høgt dunk fyller bilen, hovudet og tankane mine. Ringjer 113 og prøver å hugse fyrstehjelpskurset eg var med på for 20 år sidan. Skal tru om du har barn? Sit dei heime og lurer på kvifor mamma eller pappa ikkje kjem heim frå jobb snart? Kvalm engstelse fyller meg idèt eg går ut av bilen, redd for synet som snart skal møte meg.
Eg kan sjå at du ligg i ei forvridd stilling på gangfeltet. Eg har køyrt på ein person i eit gangfelt. Eg , den ansvarlege sjåføren med fullt fokus på vegen og trafikkbiletet, har køyrt på eit menneske.
Veska ligg slengt fleire meter lenger borte. Eg bøyer meg ned til personen samstundes som eg prøver å identifisere noko av innhaldet i veska. Tenk om eg ser ein smokk, ei lita leike eller små babylestar, slikt som foreldre dreg med seg. Augene er blinda av tårer, sinne og raseri, eg ser ingenting. Meiner å hugse at eg skal leite etter puls. Famlar med kalde og skjelvande hender. Du har på deg så mykje kle. Det er ikkje råd å finne ei opning inn for å leite etter dei livgivande slaga.
Folk kjem til. Ser bebreidande på meg og lurer på kva som har skjedd, og om eg har ringt ambulanse. Trur eg har gjort det. Veit ingenting for sikkert lenger. Berre at eg har køyrt på ein person. Ei dame med tilgjort roleg stemme tek meg til side og snakkar til meg som om eg var eit barn. "Eg såg ingenting" , er det einaste eg klarer å seie. Alle dei andre orda, dei eg veit eg burde seie, set seg fast i halsen.
Sirener bryt stillheita, det gule lyset lyser opp heile vegen. Profesjonelle hender tek hand om meg og spør vanskelege spørsmål. "Eg såg ingenting". Dei masar meir og har på meg eit varmt teppe. Har nokon sett ein smokk?
Kjenner at vetet kjem tilbake, tankane klarnar. Eg forklarer meg til politiet og skuldar alt på deg. Eg køyrde på deg, du overlevde - og eg skuldar alt på deg. Eg såg ingenting og politiet forstår. Dei seier at eg ikkje skal tenkje meir på det, at det er du som må ta konsekvensane for det som har skjedd.
Kjære mann eller dame; eg kjem snart til å køyre på deg. Det kjem til å vere synd på deg, sjølv om alt er din feil. Håper det kjem til å gå bra med deg og at du ikkje har barn.
Og om du skulle lese innlegget mitt i kveld før du legg deg, eller i morgon tidleg før du køyrer på jobb, så kan du kanskje unngå at eg køyrer på deg. Så slepp eg å måtte forklare meg til politiet og seie at "Eg såg ingenting".
Du er nokon si mor, far, kjærast, nabo, kollega og besteven.Eg vil ikkje køyre på deg, men om du held fram med å gå langs mørke vegar og krysse gangfelt utan refleks, kan eg ikkje love noko. No er du advart.
BRUK VETET -
BRUK REFLEKS!
NOKON ER GLAD I DEG!
Dersom du skulle lure, eg har ikkje køyrt på nokon. Eg har heller ikkje vorte påkøyrd. Men mi store frykt er å på ein eller annan måte verte involvert i ei "brukte ikkje refleks"-ulukke. Då dette innlegget vart publisert sist, kom det også på trykk i fleire aviser, og eg fekk telefonar og e-post frå heile landet frå folk som ville nytte innlegget i ymse samanhengar. Det synest eg er kjempeflott! Denne bodskapen kan ikkje uttrykkast sterkt nok! Eg vart også kontakta av mange som på ein eller annan måte har vore part i slike ulukker. Eg gret nokre tårer då eg hadde desse samtalene....
Heisann Tove. Du beskriver dette så flott, er sikker på at det er flere som har slike tanker når de er ute å kjører. Det er virkelig skremmende å tenke på - det er ikke mange som bruker refleks.
SvarSlettSå dette var en skikkelig tankevekker for oss alle.
La oss håpe at ingen av oss trenger å oppleve slike situasjoner.
Takk for at du deler med oss.
En deilig lørdag til deg.
Klem fra Helen
Dette var virkelig en tankevekker! Takk for at du minner oss på dette, nå når høstmørket kommer snikende - som et lydløst og ugjennomskinnelig svart fløyelsteppe.
SvarSlettklem
Å, jeg husker du hadde denne historia i fjor også. Den er viktig, og vil desverre bli sann for noen...jeg tar oppfordringa og henger på refleks. her i huset har vi alle refleks vester så snart det er litt tuss-mørke, for mor er litt nøye på akkurat dette. Håper mange er innom og leser hos deg i helga, og at det fører til at flere tar frem refleksen.
SvarSlettHa ei flott helg! (her ute i havet stormer det bra, ja...)
Posten din er en tankevekker.
SvarSlettHåper mange nå tar refleksen fram.
Jeg kan ikke forstå at ikke ytterklær og sko blir laget med påsydd refleks. Det kan vel ikke være så vanskelig.
Hei Tove!
SvarSlettDette var utruleg gripande skrive!
Eg om min kjære er heldigvis flinke til å bruke refleks, så vi har auka sjangsen for å ikkje bli påkjørt!
Men kva med dei vi møter når vi skal på jobb?
Helgeklem frå Elisabeth Ingeborg
Jeg leste jo dette i fjor også, og kan ikke få sagt hvor enig jeg er. Takk for at du tar fram igjen dette innlegget. Det er dessverre alt tida for å ta dette på alvor igjen.
SvarSlettJa, kor nære på har det ikkje vore?
SvarSlettEi god og viktig oppfordring som forhåpentligvis får fleire til å tenkje.
Eit gode er det iallefall med alle refleksvestane som er tekne i bruk både av gåande og syklande. Gjerne meir av det!
Refleks reddar liv, ingen tvil om det!
Hei, ditt innlegg vekket mange minner hos meg. På godt og vondt... 27 november 2006 opplevde jeg å bli påkjørt av en bil i overgangsfelt. Jeg bruker vanligvis alltid refleks når jeg går turer etc. Men denne sene novemberkvelden var jeg ei på promenad. Jeg hadde vært ute å spist med noen venninner i byen. Jeg hadde på meg mørke bukser og en svart penkåpe. Med andre ord, så langt fra refleks-farger som mulig. Men refleks er jo ikke det en tenker på når man skal inn i byen og gå under gatelys. Men det er faktisk like viktig der som noen annen plass!
SvarSlettMen, jeg vil du skal vite at jeg aldri har klandret sjåføren som kjørte på meg. Alle gjør feil, mennesker gjør feil.
Etter ulykken var jeg fastbundet hjemme en lang tid, noe som førte til at jeg ble tvunget til avslutte sykepleiestudiet. Men, i dag tenker jeg at det kanskje var skjebnen. Når jeg skulle søke på utdanning på nytt, valgte jeg å søke på det jeg egentlig ville etter vgs, men ikke våget! Jeg kom inn, og nå studerer jeg på mitt tredje år for å bli lektor i norsk og historie. Trives som plommen i egget og gleder meg så mye til jobbe i skolen. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag om det ikke var for ulykken! Skjebnen tar de merkligste veier, men er jo bare å henge med :)
Mvh Marit.
heisann og takk for hyggelig besøk..så koselig at du tenker på meg av og te..) du skal ikke tenge på noten, da jeg har vært i kontakt med han som har laget den...vi er i dialog, og venter på svar fra styret om vi skal bestille verket fra han....men takk takk...ha en flott søndag
SvarSlett...på sin plass å minne oss om dette med refleksen ja....og høstorda mine...ja det ble vel en slags andakt kanskje...i dag skinner sola her..og det blir fjelltur ....mmmm..gleder meg...god søndag..håper alle er friske!!
SvarSlettHei TOve!!
SvarSlettDet går så bra vettu!!! Sangen hadde vi i vårt bryllup også,for 9 år siden...:-), blir helt rørt hver gang jeg hører den og teksten passer SÅ godt!!!
Husker refleksinnlegget ditt fra i fjor,veldig bra!! Ha en fin søndag med gjengen din!!
Klem fra Anette
Eg las det i fjor, og det er fortsatt like viktig.
SvarSlettTakk at du minner! Alle kundane mine på jobb skal få kvar sitt.
Då har eg/vi gjort vårt og då vert ansvaret deira.
Så bra innlegg! Jeg kjører selv ikke bil, men er forundret over hvor mange som går langs bilveien i mørket uten refleks - selv når det er flust av opplyste gangveier de heller kunne ha benyttet.
SvarSlett