...så er det framleis vinter ute. Det er slaps, regn, såpeglatte vegar, kaldt og mykje snø. Tung snø. Eg skulle gjerne ha ynskt at det var vår ute. At ungane kunne kle seg lettare og svinse rundt i lette kjolar og plukka inn vårblomar frå hagen. Men same kor mykje eg ynskjer det og vil det, så blir det ikkje vår enno. Snart, men ikkje enno. Etter ein kjapp rundtur i Bloglandia siste dagane ser eg at mange kastar ut jula og prisar våren. Eg er nok av den trauste og realistiske sorten, for eg meiner at ein ikkje kan prise noko ein ikkje har. Drøyme om vår kan vi! Lengte etter vår! Håpe på vår! Men enn så lenge så er det altså vinter.
Misforstå meg rett; eg set meg ikkje til dommar overfor dei som har vårkjensle i hjartet. Eg kan forstå at der er mange som har behov for å sjå den lyse årstida i møte. Som er lei av vinter, kulde og mørke. Som kavar med snø og dårleg føre. Eg kan òg ynskje meg til ein varmare stad når det snør som verst ute! Men noko i meg held likevel att. Eg meiner det er for gale å heile tida skulle gå rundt og gle seg til noko ein enno ikkje har. For meg er det rettast å prise kvar ein einaste kvardag!
"Våren kommer en gang i året, og vi ønsker den velkommen. Dagen kommer en gang i døgnet, men vi tar den som en selvfølge.", sa Margot Sandsmark.

Eg trur Sandsmark pirkar litt bort i ei sanning her. I staden for å vere så opptekne av det som kjem, så må vi prise det vi har.
JA, vi skal gle oss til våren!
JA, vi skal planlegge vårgarderoben, tenke på hageprosjekt og fundere på når dei fyrste vårteikna kjem! Men vi må ile sakte... Våren kjem, den, om enn ikkje så brått. Det er framleis ei stund til med vinter.

Vi kan framleis kose oss med levande stearinlys, ungar som kjem inn raude i kinna etter aking og og ski, vi kan koke kakao og gå på undretur under snøtunge grantre og vi kan nyte stillheita som kjem etter eit snøfall. Viktigast av alt er at vi erkjenner at det er
NO vi er her, det er
DENNE tida vi har.
Eg skal gjerne innrømme at juletreet vart kasta ut i går, men berre fordi det var fleire nåler på golvet enn på treet. Julestjernene og juleenglane skal få glede oss litt til. Og medan eg sit inne og kosar meg med eit strikk i sofaen og ser snøen dale, eller er ute og går tur med ungar og hund i slaps og sølevèr, så skal eg kose meg med stunda og nyte dei små augneblinka; ungane si undring over korleis ein snøkrystall vert til, den kitlande gleda når snøfnugga landar i andleta deira, den gode kjensla det er å kome inn i eit varmt hus etter å ha vorte kalde og våte i snøen, suget i magen når ein set seg på akebrettet og renn ned dei bratte bakkane, den gode innestunda med brettspel og kakao....
Alt dette skal eg nyte og ta godt vare på, medan eg drøymer litt om dei fyrste vårteikna...
"Det man forspiller av øyeblikket, kan ingen evighet erstatte."
* Friedrich von Schiller *