Heilt utruleg…

I dag kika eg som snarast innom bloggen og såg at besøksteljaren min har passert 200 000!!! Det er så artig at så mange er innom og les det eg skriv. Artig, men også litt rart. Rart at “alle” kan lese tankane mine, grubleria mine og kvardagspratet mitt i det sekund eg har publisert det. Det er også litt skummelt å gi “alle” tilgong til heimen min og familien min. Det kunne forresten aldri ha falle meg inn å legge ut blogginnlegg om soveromet mitt, eller altfor lettkledde bileter av ungane mine. Eg prøver å verne om det aller mest private og skriv ingenting som eg ikkje kan stå for. Eg har heller aldri lagt ut bileter av familie og vener utan å ha spurt dei fyrst. Eg vil ikkje at mine nære rundt meg skal tenkje seg redde kvar gong eg tek fram kamera, og tenkje at no hamnar dei vel på bloggen.

Ein har ofte lurt på kven i alle dagar som er innom og kikar på bloggen min. Nokre legg att spor i form av kommentarar på innlegga mine, andre legg seg til som følgarar og mange viser att på statistikken eg får kvar morgon. Eg mistenkjer at tre av dei som stadig er innom og kikar på bloggen min, er tre av mine gode venninner! Dei har aldri vore avbilda på bloggen min, men etterkvart har det kome spørsmål om kva tid det er deira tur å bli publiserte! Og sidan dette er eit slags jubileum, kan det passe med ei aldri så lita premiere! Her er altså dei tre flotte venninnene mine:

Dei kom på besøk ein herleg septemberkveld og  måtte sjølvsagt forevigast framfor den vakre solnedgangen!  Desse jentene har vore med meg gjennom tjukt og tynt i 25 år! Det er ikkje lite vi har delt desse åra; oppturar, nedturar, gleder, sorger, bekymringar, overraskingar og endelause besøk der latteren har runga!

Tilsaman har vi sett 15 born til verda og feira 4 bryllaup. Vi har 15 år med høgskuleutdanning som har lært oss å vere flinke med folk og  4 heimar har vorte skapt i 4 ulike hus. Eg er så utruleg takksam for alt vi deler, for alt vi kan prate om og for at tårer og latter er like velkomne!

Takk også til alle dei 200 000 som har vore innom bloggen min med jamne mellomrom! Det er tilbakemelding frå mange av lesarane mine som gir meg inspirasjon til å halde fram med blogginga.

Etter to år med blogging, meir enn 600 innlegg og 200 000 besøkande set eg framleis pris på at folk stoppar meg på gata og seier at noko av det eg har skrive har rørt dei og gitt dei noko å tenkje på.

Blir nok å finne her inne litt til, ja….