To små søskenbarn på kveldstur. Lettkledde og sommarlege, sjølv om det var kaldt. Hand i hand tusla dei langs vegkanten. Hunden var med, og dei bytta på å leie han i bandet.
Praten gjekk ivrig mellom dei to. Opptekne av kvarandre og alt det spennande dei såg rundt seg. “Tenk at det er så fine blomar i grøfta!”. Må stoppe opp og plukke nokre av dei. Mamma skal få ein stor bukett og sette på bordet!
Småspringe heim med favnen full av blomar, passe seg så ein ikkje snublar. Sjølv om det er bratte bakkar spring dei små føtene trygt på grusen. Vil heim og pynte!
Grøfteblomane, som eg kallar dei, er så utruleg vakre! Fargane så klare og sterke, detaljane så kompliserte og fantastiske. Ikkje rart at ungar ikkje kan gå forbi slike!
Det var to trøytte jenter som la seg i kveld. Godnattsongane ville likevel ingen ende ta og mamma måtte fortelle maaaange historier før dei kunne leggje seg til å sove. Historia om blomane som ingen ville ha var favoritten i kveld. Den måtte dei høyre fleire gongar… Den handla sjølvsagt om to jenter ute på tur, som plukka med seg “grøfteblomar” heim til mammaen sin, og om mammaen som aldri hadde hatt så fine blomar i stova si før!
Det har vore ein herleg kveld, med to små jenter som har kosa seg i lag og vore verdens beste vener og syskenbarn! Og i morgon kjem resten av syskenbarna og et frukost i lag med oss! Kan det verte betre enn det?
♥♥♥
…og eg har fått inspirasjon til fleire historier! Kan hende nokre av dei kjem på trykk etterkvart???
Herleg!
SvarSlettOg den FLØ turen såg toppers ut :-)
God søndag!