I dag var eg heldig og fekk ei stund for meg sjølv i fjøresteinane. Eldstemann vart med tante og Frida på spasertur, midt-i-frøkena vart med onkel på ei båtrunde og minstefrøkena var heime og sov. Så då nytta mor stunda til å oppdage skattar i fjøra. Og dei er det mange av, berre ein ser dei...
Vèrsliten og godt brukt, slik gode stolar skal vere. Den ventar nok på oss neste sommar òg, om berre vinterstormane let den stå i fred.
Tre steinar låg kunstferdig midt i monumentet. Kanskje for tru, håp og kjærleik...?
Mitt eige Soria Moria....
På veg heim frå fjøra går turen gjennom eit tun. Same tunet der vi trakka våre barnesko, på veg til og frå fjøra. Alltid hjarterom, alltid god prat, alltid fullt av minner. Det vart prat i dag òg. Tok bilete av dei vakre rosene som omkransa inngangspartiet. Veit ikkje kva dei heiter, berre at dei er vakre. Og det er vel eigentleg nok!
