Alt kviler. Ein hyllest til november.

ALT KVILER.

Det er noko med

lyset.

Det dunkle, litt kalde lyset som

aldri heilt byrjar

og som aldri tek heilt slutt.

Dagar utan ende.

Og lydane.

Dei lune, gode lydane.

Små føter som raslar i lauv,

vind som ular og

regn som dansar på ruta.

Det er som om

naturen har pakka oss inn,

vernar om oss.

Lagt oss under eit teppe

av mose og lauv

og ber oss om å spare krefter.

Eitt og anna lett snøfall.

Naturen har gått i dvale.

Alt kviler.

Dette er tida for å stresse ned.

Tenne lys og vere i lag.

Sjelene opnar seg.

Kroppen kviler.

Alt kviler.

Det er noko med lyset.

Det er noko med lydane.

Det er noko med november

som gjer at det er

godt å vere til.

Tove Halse Digernes, november 2010