lørdag 13. november 2010

Fordelar og ulemper ved Facebook og blogg. Eit lite hjartesukk…

Det er no ein gong slik at der er fordelar og ulemper ved alt. Også Facebook og blogg. Av og til tek eg meg eit kvileskjær, ei pustepause. Let sosiale medier segle sin eigen sjø medan eg betraktar frå utsida og filosoferer.

venskap

Før sette eg av litt tid om kveldane for å ringe gode vener. Gjerne frå min hustelefon til deira hustelefon. Vi kunne prate lenge utan å tenkje over at tida gjekk. Samtalene var gode og fortrulege – og viktige. Så gjekk det over til ein kombinasjon av SMS og litt kortare samtaler via mobiltelefon. Framleis fortruleg. Framleis inderleg. Framleis personleg. Framleis ei kjensle av kommunikasjon.

venskap1

Så har sosiale medier tatt meir og meir overhand. Eg bloggar om kvardagen min og deler små historier og bileter med kven som helst som meir eller mindre tilfeldig dumpar innom bloggen min. Etterkvart vart eg klar over at svært mange kika inn i kvardagen min og eg lærte meg å tenkje over kva eg skreiv om, kva eg tok bileter av og kven som var på bileta. Mange lurer framleis på om eg ikkje meiner at eg utleverer meg sjølv for mykje. Nei. Svaret er nei. Eg går fleire runder med meg sjølv før eg publiserer innlegg. 

Og så var det Facebook då. Kanskje korte og hyppe statusoppdateringar av typen “Tove likar at sola skin”, eller “Tove synest det er deilig med lukta av ferske bollar”, eller “Tove burde ha støvsuga”. Kjapp og grei info til alle “venene” mine . Og så kan eg lese kva alle “venene” mine har styrt med.

Er det framleis venskap? Framleis kommunikasjon? Framleis fortruleg? Er det slik eg vil ha det, eller har noko gått tapt undervegs?

venskap2

Eg har ofte ei litt ekkel kjensle av at gode venskap vert mindre personlege fordi ein kommuniserer meir gjennom Facebook og blogg. Mykje personleg info vert formidla, men den gode samtalen er vekk.  Dei gode stundene med fortruleg prat over ein tekopp i blafrande stearinlys har vorte færre. Er det fordi eg har for lite tid til slikt? Eller er det fordi ein ikkje lenger har behov, fordi vi allereie veit alt som har skjedd i kvardagane våre?

Fordelane med Facebook og blogg er tallause, meiner eg. Men eg ser også at der er fleire ulemper som eg ikkje heilt likar. Eg skulle gjerne ha likt at eg kunne pleie venene mine med tid, omsorg og god prat. Ikkje berre via sosiale medier. Effektive stopparar for slikt er sjølvsagt at ein har begrensa med tid til å priorietere til formålet, og det faktum at vi ikkje lenger er like flinke til å dukke opp på overraskande besøk til kvarandre.

venskap3

Bodskapen min er at det er viktig med vener. Det er viktig å ta vare på kvarandre og pleie venskapen. Kanskje må statusoppdateringane mine på Facebook verte mindre personlege slik at eg kan spare slikt til venninnebesøk? Kanskje må blogginnlegga mine verte meir nøytrale slik at det som gjeld meg og mine vert forbeholdt den gode samtale med kjende og kjære?

Det må ikkje verte slik at vi ikkje lenger har behov for å  ringje kvarandre eller reise på besøk til kvarandre – fordi vi allereie veit alt om kvarandre via Facebook eller blogg.

Heldigvis har eg gode vener som eg framleis deler nære  og fortrulege stunder med. Men nokre litt meir perifere bekjende har kanskje vorte endå meir perifere fordi dei les bloggen min eller ser FB-oppdateringane mine, og difor ikkje treng å ha kontakt med meg for å vite korleis vi har det.

Slike tankar sit eg altså og filosoferer over i ledige stunder. Er det berre eg som tenkjer slik? Eg trur likevel at folk flest klarer å ha eit sunt forhold til både Facebook og blogg utan at det øydelegg for vennskap og tid ein heller burde ha brukt på anna.

♥♥♥

I morgon trur eg jammen eg skal ringjer ein ven eg ikkje har snakka med på lenge! Det trur eg både eg og ho blir glade for!!! Og heilt til slutt;

Tusen takk til alle eg er så heldig å få ha til ven!

Bileta er lånte her, her, her og her.

10 kommentarer:

  1. Veldig tankevekkande innlegg Tove. Takk for at du set ord på det eg har også tenkt på ei stund.
    Eg har tatt ei lita pause frå facebook på den måten at eg er innom men legger ikkje igjen status oppdatering og slikt. Syns det er godt å være litt "vekkgjøymd" av og til.
    Flott innlegg!!!! Du er mester i å setje ord på ting.
    Ønska deg ei fin helg vidare.
    Klem

    SvarSlett
  2. det var jammen tankevekkende ord....og jeg trur vi er mange som tenker slik. ja til sosiale medier. Men vi har også mista ein bit på veien...øye til øye og metakommunikasjon. ,mellom anna. jeg lurer ofte på hva de som leser bloggen min tenker,for det er i stor grad de faste "bloggvennene" som legger igjen kommentarer.
    Ønsker deg ei mild og fin,ny uke- jeg stikker nok innom bloggen din igjen ,no når jeg har funne den :)
    beste hilsen,
    Lilljekonvall<3

    SvarSlett
  3. Ja, jeg er enig i mye av det du skriver...den personlig kontakten kan lett bli mindre i er verden av sms, blogg og facebook.
    En liten tankevekker dette her igrunnen..

    Ha en fin søndag :O)

    SvarSlett
  4. Kloke ord.
    Og det blir også sånn at jeg tror jeg har fortalt venner om en episode, men så har jeg kun skrevet om den i bloggen...

    Ulike måter å bruke facebook på også. Man kan velge å ha alle man en eller annen gang har møtt eller kun de som er venner i det virkelige liv, det legger føringer på statusoppdateringene, føler. jeg.

    SvarSlett
  5. Så fint at du har satt ord på tankene dine - du er slett ikke alene! Selv har jeg nok "falt av" facebook-lasset litt, fordi jeg ikke orker å oppdatere hele tiden. Jeg savner også tid til å møtes, rett og slett - det er jo så mye hyggeligere!!

    Kanskje vi alle tenker litt likt innerst inne - men er litt "fanget" av de nye mediene?

    Ha en fin søndag, og en god prat i telefonen! ;-)

    SvarSlett
  6. true - true - true - herved signert! :-)

    SvarSlett
  7. Desse orda var virkelig ein vekkar. Mykje verdsatt innlegg:)

    SvarSlett
  8. Veldig veldig veldig bra Tove! Har tenkt det samme selv. Fordeler og ulemper med det meste, og dermed valgets kvaler.
    cathrine

    SvarSlett
  9. Den der traff meg midt i hjertet!! Har hatt mange av de samme tankene, men du fikk formulert dem ut for meg. Tror jammen jeg skal følge eksempelet ditt og ringe en venn som ikke følger meg på FG...

    SvarSlett
  10. Hei! Dumpet tilfeldigvis innom bloggen din via lillegrete.blogspot. :) Kloke tanker. Har tenkt omtrent de samme tankene selv. Bruken av sosiale medier er en balansegang, men syns nok fordelene er flest, dersom man forholder seg med omhu til disse. Trivelig å se bloggen din! :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du legg att ei lita helsing til meg! Det set eg stor pris på!