torsdag 3. september 2009

Fortel meg litt om livet, mamma.

Kveldsmørket listar seg gjennom huset. Frøken midtimellom er nybada og trøytt, og dei vakre, tankefulle augene ser rett i mine.

Fortel meg litt om livet, mamma.

Som om eg har alle svar. Som om eg veit alt om livet.

 052

Livet er ei gåve, lille venn. Men ikkje som alle andre gåver, der du riv av papiret og ser kva du får. Når du opnar livet si gåve, er der ei tom boks. Ei fin, tom boks.

Men kvifor er boksa tom, mamma?

Boksa er tom fordi du sjølv skal fylle den med skattar. Ikkje slike skattar som du kan kjøpe på butikken. Du skal fylle den med latter, glede, tårer, forventningar, opplevingar og mykje mykje meir.

053 

Du skal opne opp boksa og fylle den med kjærleik, jenta mi. Med mykje kjærleik. Kjærleik til alt som veks og gror, kjærleik til alle kjende og kjære, kjærleik nok til å dele med dei som ikkje har nok av det frå før.

Men mamma? Får nokre utdelt større bokser enn andre? Eg trur Olai si boks var veldig lita. Men eg trur den var stappfull av rampestrekar, latter og masse kjærleik frå alle som var glade i han. Ida får tårer i augene når ho snakkar om Olai, klassekameraten som døde av kreft så altfor, altfor tidleg. Ja, Ida, eg trur boksa til Olai var full av alt dette, og så trur eg heilt sikkert at du også fekk vere med på å fylle den. Eit lite, forsiktig smil når dei tårefylte augene.

055

Men er det det livet handlar om mamma? Å fylle opp denne boksa?

Ja, det er det jenta mi. Men der er eit lite hemmeleg triks for at du skal klare å gjere det rett. Trikset er nemleg å fylle opp boksa utan at du merkar at du gjer det. Alt dette herleg som er der kjem smygande og lurer seg under lokket, og for kvar dag som går fyllest boksa opp. Utan at du merkar det. Utan at du kan styre det. Og utan at du får lov til å kike oppi for å sjå kor lenge det er igjen til det er fullt.

050

Men korleis kan eg vite at boksa er full, mamma, når eg ikkje får løfte av lokket for å sjå?

Ingen ska l vite kva tid boksa er full, lille venn. Då trur eg vi alle hadde brukt masse krefter og energi på å fylle den opp så fort som råd, med fare for å putte oppi ting som ikkje er så viktige. Med fare for å få mindre plass til kjærleik og glede.

Men kva skjer når boksa er full, mamma? Får vi ei ny?

057

Nei, lille venn. Vi får inga ny boks. Då kjem nokon og knyt ei vakker sløyfe rundt boksa, og så får vi med oss alle dei fantastiske tinga våre inn i evigheita.

Men du mamma, då er det om å gjere å fylle boksa med masse, masse kjærleik og andre kjekke ting, for evigheita varer faktisk ganske lenge!

Ja, lille venn, det gjer den. Faktisk ganske lenge….

Eg veit ikkje om det var eit slikt svar du hadde venta deg, Ida, men eg trur du forstod kva eg meinte. Tusen takk for alle dine tusen spørsmål, lille venn…

30 kommentarer:

  1. Åh, tårer i øynene, klump i brystet. Det er fantastisk vakkert tenkt, sagt, forklart, spurt og nedskrevet. Dette skal jeg alltid huske på, og referere til når
    mine små lurer på store ting. Til nå har jeg hatt veldig
    dumme svar på kloke spørsmål. Skjønner at jeg må ta meg
    i nakken ;). (bare sjekk siste blogginnlegget mitt, det handler om slikt det og, bare at jeg tuller meg bort i svarene ;). Uansett, ville bare si at dette grep meg. Takk.

    SvarSlett
  2. Helt enig med hun over meg. Dette var vakkert å lese! Så flink du er til å forklare store ting på en enkel og billedlig måte!

    SvarSlett
  3. kl e 06....å æ sett å kjenn at tåran drøppa...vakkert vakkert vakkert..nå blir dagen min på jobb fin...ha en vakker dag

    SvarSlett
  4. Ps. Dette kunne bli en flott barnebok.

    SvarSlett
  5. Gode tanker på ein morgenkvist, godt å lese :-)
    Ha ei fine helg Tove, og gle deg til varmepumpa kommer i hus'
    smil

    SvarSlett
  6. Ja både bok og film fra en klok mor som faktisk vet hva livet går ut på...Nydelig å lese!

    SvarSlett
  7. Snufs... tåre i øyet og varm i hjertet..
    Så bra du skriver ;o)

    God helg,
    og takk for at du delte disse ordene..

    Klem J.

    SvarSlett
  8. Nydelig ord, og så flott beskrevet, og som alle andre her så sitter jeg med tårer i øyene.
    Tusen takk for at du deler dette med oss.

    P.S. Du har vunnet Medium bladet inne hos meg... sender du meg adressen din.
    Ha en herlig dag.

    SvarSlett
  9. Åh!
    Det var godt svart, Tove....
    Vanskelige spørsmål.
    Unger tenker.... i perioder tenker de mye. Godt at vi har dem, de hjelper oss å se perspektivene i ting, når vi selv glemmer det.

    Klemmer.

    SvarSlett
  10. Jeg slutter meg til kommentarene over - dette en vakker forklaring både for voksne og barn!

    SvarSlett
  11. For ei rørande historie, veldig godt skreve:) God helg til deg:)

    SvarSlett
  12. Sterkt...
    -OG du bør virkelig tenke over det flere med meg mener: det kunne blitt ei vakker barnebok som ville hjulpet mang ei lita sjel! Værsåsnill å tenk på det iallefall...

    SvarSlett
  13. Så vakkert og riktig forklart .
    Dette var utrolig og burde formidles til alle med barn.

    SvarSlett
  14. For ei god jente du har, og for et godt svar du gav. Takk for at du deler med oss som leser bloggen din. Dette rørte ved med.

    SvarSlett
  15. For en fantastisk mor du må være.
    Tårene triller fordi det var så vakkert skrevet. Dette skal jeg ta med meg til mine 2 jenter også. Som ofte stiller store spørsmål om livet. Tusen takk!
    Rosa

    SvarSlett
  16. Oj, den der var nydelig. Du er jammen flink til å uttrykke deg og skulle ha skrevet bok.....

    SvarSlett
  17. Nydelig Tove..:o) Tro det var de rette ordene for å fortelle om livet..

    SvarSlett
  18. Så utruuulig fint skrive dette var! Ein kjempefin tekst med mykje å reflektere over.. Ein tekst som kan lesast om igjen, og om igjen.. God helg, Tove!
    *Klem frå Ingeborg på vei til Tr. heim.. :-) *

    SvarSlett
  19. Snufs, ble litt tårevåt her jeg sitter! Dette var nydelig skrevet, Tove. synes du svarte svært så godt på dette spørsmålet!
    God helg til deg!
    Klem fra Lunalu

    SvarSlett
  20. Åh, wow! Kom en liten tåre der ja! Utrolig vakkert!

    SvarSlett
  21. ...åååå...tårer....sukk...

    SvarSlett
  22. Dette var utrolig vakkert! Nydelig formidlet og en kilde til ettertanke.. takk skal du ha:)

    SvarSlett
  23. Bilder, ord, refleksjoner og mammas forklaringer knyttes veldig flott sammen her...
    Du har alltid noe djupt å dele med oss. Noe som er verdifullt for det indre i oss...
    Når Ida blir voksen vil ho alltid bære med seg skatter som mamma har putta i boksen hennes ilag med henne...
    Jeg kjenner ikke så mange som skriver sånn som du....
    Nattklemmen får du fra Nunne.

    SvarSlett
  24. Å kor flott dette var. Du er ein meister med ord, og du tryllar fram det eine visare enn det andre. Dette var ein nydeleg metafor som eg skal hugse på og ta i bruk når dagen for dei store filosofiske spørsmåla kjem.

    Og du, det var slett ingen dum ide med barnebok. Manuset er jo ferdig allereie. Det manglar berre illustrasjonar. Eg kjøper boka di!!!

    God helg!

    SvarSlett
  25. Nydelig Tove!
    Cath

    SvarSlett
  26. Så nydelig dette var :)

    SvarSlett
  27. Smelter helt her jeg sitter jeg....

    SvarSlett
  28. Flott innlegg, og ei kjempefin forklaring på eit vanskeleg spm. Trur nok at ungar forstår meir enn vi trur ofte, og at dei fortenar å få skikkelege svar. Du er kjempeflink!

    SvarSlett
  29. Fantastisk!

    SvarSlett
  30. Jeg kom inn på dette innlegget via beateslilleverden.blogspot.com, og det er første gangen jeg er inne på bloggen din. Jeg må si jeg har gått glipp av noe. Leste de to innleggene som hun linket til her, og jeg finner ikke ord! Ikke bare tar du FANTASTISKE bilder, men du skriver jo så man får gåsehud over hele kroppen. En vakrere blogg har jeg vel knapt sett! Her må jeg bare prøve å få fulgt med videre...
    Tusen takk for den gode følelsen jeg sitter igjen med etter å ha vært her inne!

    Ønsker deg en riktig god helg!

    SvarSlett

Tusen takk for at du legg att ei lita helsing til meg! Det set eg stor pris på!