Morgonkos…♥

Det knirka i soveromsdøra. Litt etter litt såg eg at døropninga vart større og eit lite bustetroll kom tassande på nakne føter inn på soveromsgolvet. Eg lata som eg sov då den vesle kroppen kom smygande inn under dyna. Ho la seg godt til rette. Klemte seg rundt meg  og fletta dei kalde føtene inn mellom mine. “Mamma, du er ei varm hole”, sa ho. Eg opna augene og såg på henne. Dei nydlegaste blå augene lyste mot meg.

Slik låg vi og kika på kvarandre. “Du er ei varm hole, mamma, som eg kan krype inn i.” For ein herleg metafor! For eit fantastisk kompliment! Vi heldt godt rundt kvarandre og kjende på den gode varmen vi delte. Tankane gjekk tilbake til den gongen eg verkeleg var ei hole som denne vesle kroppen kvilte i. Då du låg i magen min og var avhengig av meg. Det er jammen godt at du framleis treng varmen min og at du likar å vere mamma si kosejente…

Lyden av i n g e n t i n g.

Det har vore så ufatteleg hektisk. Ikkje eit einaste sekund utan at tankane har arbeidd, kroppen vore i rørsle og lista av ting eg burde ha gjort har vorte lenger og lenger. Til slutt høyrer du berre sus. Alle lydane blandar seg. Alle stemmene vert som ei lydsky, språket vert ullent og ingenting blir oppfatta.

Brått har dagen gått mot natt og eg er heime etter ein altfor hektisk dag. Framleis med uro i kroppen og dårleg samvit for alt seg sikkert burde ha gjort, men som eg ikkje rakk. Eg skrur av tenninga og går ut i haustnatta. Slepp alt eg har i hendene og stoppar heilt opp. Så kjenner eg det. Natta tek vare på meg. Omfavnar meg og pakkar meg inn i alt som er godt. Små regndråpar legg seg som svalande dogg på kinnet mitt. Eg vert fylt av ei uforklarleg ro.

Vinden. Suset i graset. Bølgene nede på sjøen. Lauv som fyk langs bakken og i lufta.

Lyden av ingenting.

Etter ei stund høyrer eg sauene på beite. Det er så stille at eg høyrer kor dei gneg graset. Tygg det. Går litt vidare og finn meir å ete. Dei er rett bak meg. Eg vert aldri lei av å høyre desse lydane. Lydar som ein kanskje ikkje har tid til å høyre etter midt i kvarddagsjaget, men som ein tidleg nattestime er medisin for ein sliten kropp. Alt roar seg. Pusten. Pulsen. Tankane.

Ofte er lyden av ingenting lyden av alt.

Eg treng ikkje meir enn dette.

Morgondagen er rett rundt hjørnet, og eg er klar.

Bileta har eg lånt her og her.

Låvefest

I går var det duka for nok ein låvefest i Villa Utsikten.

Dei nye KOKO-koppane står klar på spisebordet.

Å gjere klart til gjestar er noko av det kjekkaste eg veit. Leite fram servise, tilberede mat, pynte litt og vente på gjestane….

Ei stor korg med pledd står klart til bruk om det skulle verte litt kaldt.

Låven stod pynta til fest – klar til å fyllast med god mat, god prat og kjekke gjestar! På menyen stod det reker med sausar og dressingar av ulikt slag, og pastasalat til dei som ikkje kunne ete reker. Sjølv om ein er på ein låve kan ein godt pynte med kvit duk! Bordpynten var enkel, men likevel meir enn nok! Gjestane var den flottaste “bordpynten” i går!

 

Tusen takk til alle som kom og gjorde kvelden heilt fantastisk!

Det har vore så stille…

Det har stått stille på bloggen min i det siste. Eg har hatt så mykje å gjere. I går var det val og all tida, både før og etterpå, har vore nytta til valkamp, valvake og valresultat.

Bloggen min er ABSOLUTT FRI FOR POLITIKK, men vil eg gjerne nemne det med nokre få ord. Eg har vore lokalpolitikar og kommunestyremedlem i åtte år, og medlem i formannskapet i fire av dei. No er eg godt nøgd med å ha fått fornya tilliten for fire nye år! Begge jentene mine fekk vere med meg i stemmelokalet då eg gjorde borgarplikta mi. Dei syntest det var stor stas og kjende nok litt på alvoret. Ekstra stas var det sjølvsagt då dei fekk stempel på handa! Stolte gjekk dei ut av lokalet og proklamerte at “Vi har stemt, vi"!”

No kan det hende det roar seg ei lita stund slik at eg får tid til å puste litt igjen!

Tusen takk til alle som gjorde ein jobb for demokratiet i går!

Kvar dag er ein fest…

…og då må ein kle seg deretter!

Eg flira godt då eg såg kva 4-åringen hadde kledd på seg då ho skulle vere med papsen på butikken i går! Papsen skrytte og sa at ho var kjempefin, så eg hadde ikkje hjarte til å jage henne inn att for å finne andre kle! Så då vart det laurdagshandel på Kiwi med ballerinadrakt og glittersko med høge hælar!

 

La vita è bella!

The most beautiful fjord in the world!

I’m so proud to live in this little corner of the world. We have beautiful mountains, deep valleys, fantastic scenery every where we turn. And I’m so proud of Hjørundfjorden, which in my opinion is the most beautiful fjord in the world!

We had a few sunny days this summer and one of them was spent on a beach at Sæbø, in the heart of Hjørundfjorden.

The people of Sæbø take such good care of their community.

Every where you turn there’s something beutiful to rest your eyes upon. It’s as if time stands still. The peace and quiet fills you when you walk through the main street. Small craft shops, a bakery, smiling grocers, friendly residents and amazed tourists surrounds you.

And as you get closer to the beach, Kapteinskvia, the charming boathouses lies as beads on a string along the shoreline:

R   U   S   T   I   C

C   H   A   R   M   I   N   G

C   O L   O   R   F   U   L

O   L   D

The scenery is just so fantastic, so full of contrasts. Adventurous hikers and backpackers praise the mountains – no wonder…

The old boathouse and the fishing nets in sharp contrast to the modern and heavy machinery. Still beautiful, still something special and unique.

Some of the houses are old and worn. It just adds to their soul and their presence. They welcome us as silent witnesses, telling tales of times long gone. And some of the houses are old, but neat and refurbished, telling tales of times to come.

In Hjørundfjorden the past, present and future walks hand in hand. A place to visit, a place to enjoy, a place to slow down and let time fly.

Welcome to beautiful

Hjørundfjorden!

I’m so proud to say it’s in my neighbourhood!

PS! It’s raining cats and dogs today. I just had to publish these beutiful summer photos! If you want to check out Hjørundfjorden on a map, click here.

Birthday girl…♥

Det er litt rart, i grunnen. Brått er eg eitt år eldre. Eitt år klokare. Eitt år rikare på erfaringar. Og eitt år rikare på glede og lukke.

Eg set stor pris på kvar ein einaste bursdag eg får. Det gjer meg ingenting å verte eldre. I staden for å tenkje på at tida går og at eg kanskje er meir enn halvvegs, så har eg fokus på alle åra som har gått. Kor mykje eg har investert og kor ufatteleg fullt det er på livskontoen min!

Eg har fått barn og gifta meg, fått hus og heim, etablert meg i yrket mitt, engasjert meg for lokalsamfunnet og besøkt mange stadar i verda.

Sjølv om eg likar godt å ha bursdag, så er eg ikkje så glad i dei store feiringane. Det aller beste er å samle familien, fylle huset med alle mine. Det vart slik denne bursdagen òg! Vi skulle eigentleg vere ute, så den skjønne 9-åringen min tok umiddelbart ansvar for borddekkinga!

Ho dekka med kvite pappfat (praktisk og enkelt, fekk eg beskjed om!!!) og kvite serviettar. For å hindre serviettane frå å flyge av garde, pynta ho med små, kvite steinar. Så la ho lavendelkvistar på serviettane før ho sa seg nøgd med arbeidet.

Norgesglas med skjell og steinar vi plukka i sommar fekk æra av å stå midt på bursdagsbordet.

Det vart diverre for kaldt til at vi kunne sitje ute. Gjestane fekk ikkje gleda av å nyte alt arbeidet frøken midt i mellom hadde lagt i borddekkinga, difor lyt eg heller bruke litt bloggplass på å vise det fram!

Tusen takk for alle fine gåver. Alle dei gode helsingane og klemmane. Takk for at familien kom og feira i lag med meg.

♥♥♥

…og takk for at eg får lov å verte eitt år eldre!

God helg til alle!

Til mamma – frå Sina ♥

Mamma må ein snartur til Oslo igjen, og heller ikkje denne gongen får veslegullet vere med. Men mamma må ha med seg ei teikning når ho reiser. Når mamma har hatt det travelt i Oslo må ho kike på teikninga frå veslegullet og verte glad i heile hjartet.

Mammahjartet smelta då teikninga vart overlevert. “Men du må ta bilde av den mamma, slik at du kan ta den med deg på telefonen din. For vi må nemleg ha den fine kunsten hengande på veggen her heime!”.

Så no har mamma blogga om biletet, slik at eg kan opne innlegget på telefonen og kose seg med biletet i tilfelle eg skulle lengte heim… I tilfelle eg vert veldig sliten og lei meg….. I tilfelle eg skulle ynskt at veslegullet faktisk hadde vore med til Oslo…

♥♥♥

Så no kan mamma trygt reise til Oslo…♥

I have to go to Oslo for a few days and my 4 year old made me a drawing of our family to bring along with me to Oslo. Just in case I would miss them… Just in case I was feeling tired and a bit sad… I took a picture of the drawing and made a blog post. This way I can look at the drawing when ever I get a bit home sick! My precious, wonderful 4 year old…

“Ein må aldri slutte å engasjere seg!”

Eg er så heldig at eg har ei farmor. Ho er 94 år. Gjennom eit langt liv har ho opparbeidd seg mykje visdom og mykje lærdom. Alltid engasjert. Alltid vore undrande og nysgjerrig på samfunnsliv og politikk. Alltid oppteken av alt vi har styrt med.  No er ho 94 år. Mykje er annleis. Men i dag gjorde ho borgarplikta si. Ho førehandsstemte til kommunevalet.

Eg fekk vere med henne til røystelokalet. Vi tusla oss gjennom gangane på sjukeheimen. Småprata om det eine og det andre. Som fyrstemann i køa fekk ho gjere det ho har gjort i alle år. Stemt. Sjølv no, i ein alder av 94 år, måtte ho stemme.

Det var lang kø utanfor stemmelokalet då me kom ut. Der stod dei eldre; mange med rullator, nokre med rullestol, medan andre berre trengte ei hand å halde i. Rørande, eigentleg. Både engasjementet blant dei eldre og blant dei tilsette. Engasjement. Eg likar slikt.

Vi sette kursen tilbake til farmor si stove. Vi møtte endå fleire eldre som skulle stemme. Eg sa til farmor at det gjorde meg glad. Ho såg på meg og smilte. Klappa meg på handa mi som kvilt i lag med hennar på rullatoren. Det var stille i gangen. Eg tenkte på kor heldig eg er som har ei farmor. Og så tenkte eg på kor heldig eg var som fekk vere i lag med farmora mi då ho gjennomførte denne handlinga. I ein alder av 94 år. Eg kjende at eg var stolt av farmora mi. Litt kry der eg gjekk, faktisk.

Eg gav henne ein klem og sa at eg var stolt av henne. At ho hadde gjort noko viktig.  Ho tok hendene mine og kika meg inn i augene. “Ein må aldri slutte å engasjere seg”, sa ho.

Eg stoppa i døropninga og vinka til henne. Ho såg meg ikkje. Ho sat oppslukt med lokalavisa og var i andre tankar.

Eg er stolt. Kry. Og utruleg takksam.

Bileta er lånte her og her.

Ugler i posen!

Det er visst svært populært med ugler for tida. Etter ein lynkjapp tur til hovudstaden var det svært mange kundar i ymse butikkar som putta ugler, i ei ellar anna form, i handleposen.

Ein og annan ugleeffekt vart med meg heim frå Oslo, og eg må innrømme at eg likar svært godt alle dei skjønne trykka på kle og dei artige smykka. Eg strikkar framleis ugleposar og har framleis oppskrifter å dele ut! Ikkje visste eg kor populært det var med ugler då eg starta, men no når eg veit det, er det endå artigare å strikke desse deilige babyposane!

(begge bileta over er frå kidsparadise.no) 

Eg må ærleg innrømme at eg er glad i ugler. Det høyrer med til historia at det er ganske mange ugler her eg bur. Vi høyrer dei om kvelden og natta, dei sit på faste plassar og det er utruleg fascinerande å studere dei på nært hald.

Kanskje blir det fleire ugler i posen i tida som kjem….Me like a lot!

(eg må beklage så mykje til vedkomande som har opphavsrett på dette biletet, men eg har altså ikkje klart å finne ut kven som har tatt det. Fann det på ein blogg som ikkje hadde linka vidare….)

Owls are a vere popular these days! After a short trip to Oslo, I found out that owls were all over the place! You can find them on T-shirts, jewellery, decor on walls, on notebooks and of course; in real life! I am so fortunate to live in an area with a lot of owls. We can hear them at night, they sit at the same place every night and I just love to be able to study them up close. Right now I’m knitting these wonderful cocoons with owl pattern, to keep the baby warm and safe. If you want the pattern, all you have to do is e-mail me or leave a comment.

…å spegla ein himmel av…

“Mamma, ser du at himmelen speglar seg i såpeboblene mine?”. Frøken midtimellom bles store såpebobler og undrar seg over kor fint alt speglar seg i dei glinsande boblene.

På biletet over har kameralinsa klart å fange bobla som speglar fjøsen vår. Sekundet etter sprakk den. Slik er det med mykje her i livet. Sommaren har òg vore litt slik i år. Fint vèr den eine dagen og regn dei fire neste. Eller regn heile dagen, for så å få nydeleg solskin til kvelden.

Livet er på mange måtar ei såpeboble. Så utruleg vakkert, men samstundes så skjørt. Uforståeleg vakkert og fantastisk. Men så trist og sårbart når bobla sprekk. Eg har fått mange påminningar i sommar om at det er slik livet er. Tankane mine går til alle som har opplevd vonde hendingar i sommar. Til alle dei som har mista nokon. Til alle som har kjempa ein livskamp. Til alle som har vore midt i såpebobledraumen, for så å oppleve den ufattelege sorga når bobla sprekk.

Eg har lært mykje i sommar. Mest av alt at vi må nyte alle dei små stundene og augneblinka. At vi må vere opptekne av det positive, det som gir livet innhald og verdi, og snu ryggen mot alt som er negativt og som tappar oss for krefter.

Kvardagen min er som regel fullpakka. Akkurat som med småbarnsforeldre flest. Målet mitt i år er likevel å skrelle vekk alle gjeremål som eg absolutt ikkje må vere med på. Prioritere tida mi på det som er viktigast; familien og alle eg er glad i og som gir livet mitt innhald. Eg trur òg det er viktig å kjenne at det å gjere ingenting er viktig. La ungane få kjenne på at det faktisk er OK å gjere ingenting. At ein ikkje må jage etter aktivitetar eller gjeremål heile tida. At vi faktisk kan kjede oss litt og berre vere stille.

I dag vart det regn og kaldt. Vi klarer likevel å kose oss. Minste frøken snupp bygg Lego og ser film. Vi andre går omkring og gjer minst mogleg. Akkurat slik ein augustsøndag kan vere.

Desse rosene frå onkelhagen har stått fine kjempelenge. Dei luktar framleis sommar og minner oss om at det framleis er litt sommar att. Sjølv om det snart er september. Sjølv om kveldane er mørke og hausten bankar på døra. Vi tek vare på sommarminna og varmar oss på dei!

Eg avsluttar blogginnlegget med teksten til salmen “Å leva det er å elska”, skriven av Anders Vassbotn frå Volda i 1893.

Å leva det er å elska
det beste di sjel fekk nå,
å leva det er i arbeid
mot rikare mål å trå.

Å leva det er i livet
å finna det største verd,
å leva det er å vinna
til sanning i all si ferd.

Å leva det er å leggja
all urett og lygn i grav,
å leva det er som havet
å spegla ein himmel av.

Peace & quiet ♥

It’s been a busy few days. Starting work, sendig kids off to school, spare time activities at full speed and a short trip to Oslo (which was VERY exciting…will tell you more later…can’t wait…).

It’s always wonderful to come back home after a long day at work, or when you have been travelling. Fresh flowers adds the little extra…♥

If you have been a reader of my blog for some time, you might have noticed that I have a wonderful view from where I live. The most relaxing thing I know is to sit in my favourite chair and watch the sun set.

I just love the Friday-feeling! Tonight I’m just relaxing. Sometimes doing absolutely nothing is the very best thing to do! I might read something, I might knit or watch TV or I’ll go to bed early.

I just have to show you this picture of my little ballerina! She loves everyting which has to do with ballet! She’s just so sad that she has to wait two more years before she will be accepted at the ballet school! Sorry that the picture is so cloudy and blury, it’s taken with my cell phone….

"Quiet is peace. Tranquility. Quiet is turning down the volume knob on life. Silence is pushing the off button. Shutting it down. All of it.”

- Khaled Hosseini, “The Kite Runner” -

♥♥♥

You might wonder why I’ve all of a sudden started to write in English! The thing is, many of my readers are from various parts of the world and every now and then I want to publish blog posts in English to make it a bit more pleasant and interesting  for them to visit my blog. Google translator is of no use at my blog, because my written language is nynorsk, which is impossible for google to translate.

I wish you all some peace and quiet and a wonderful weekend!

Desse søte, små…

Tett i tett ligg dei to, små hjarta på benken og ser på barne-TV i lag. Av og til kikar dei på kvarandre. Seier ingenting. Berre blikk, eitt og anna smil. Minstehjartet mitt har besøk av søskenbarnet sitt. Lenge sit vi og betraktar dei utan å gi oss til kjenne. Så utruleg skjønne desse ungane er!!!

Ungane mine er heldige som får vekse opp med syskenbarn, tanter, onklar og besteforeldre i umiddelbar nærleik. Det kjekkaste er at dei også ser på mine tanter og onklar som sine. Storfamilie er eit kjent omgrep og eg er glad som er midt i ein slik gjeng.

Gode vener og syskenbarn – og alltid med kos på lur! Alltid like glade for å sjå kvarandre! Sjølv om dei av og til kan krangle så fillene fyk og tårene renn i strie straumar, så er dei like fort vener. Heldigvis  ♥

Det er ikkje sjeldan at sju syskenbarn spring omkring i tunet! Av og til kan ein tru vi bur i Bakkebygrenda, andre gongar er det Bråkmakargata som passar best! Eg håper borna ser tilbake når dei er vaksne og ser kor heldige dei har vore ♥

Heilt til slutt:

Det vart litt vakuum på bloggen etter forrige blogginnlegg. Trur eg brukte all min blogg-energi på å skrive om det så låg meg så inderleg nært, at eg rett og slett hadde behov for å puste litt etterpå… Eg vil få lov til å seie tusen, tusen takk til alle som var innom og kommenterte, til alle som sende meg e-postar og delte liknande historier og til alle som skreiv fine ord på Facebook.  Eg sette stor pris på absolutt alle tilbakemeldignar! Det kan vere skummelt å blottlegge alt på ein så pass offentleg måte, men det var nødvendig og det gjorde godt.

Tusen, tusen takk…♥