Lyden av i n g e n t i n g.

Det har vore så ufatteleg hektisk. Ikkje eit einaste sekund utan at tankane har arbeidd, kroppen vore i rørsle og lista av ting eg burde ha gjort har vorte lenger og lenger. Til slutt høyrer du berre sus. Alle lydane blandar seg. Alle stemmene vert som ei lydsky, språket vert ullent og ingenting blir oppfatta.

Brått har dagen gått mot natt og eg er heime etter ein altfor hektisk dag. Framleis med uro i kroppen og dårleg samvit for alt seg sikkert burde ha gjort, men som eg ikkje rakk. Eg skrur av tenninga og går ut i haustnatta. Slepp alt eg har i hendene og stoppar heilt opp. Så kjenner eg det. Natta tek vare på meg. Omfavnar meg og pakkar meg inn i alt som er godt. Små regndråpar legg seg som svalande dogg på kinnet mitt. Eg vert fylt av ei uforklarleg ro.

Vinden. Suset i graset. Bølgene nede på sjøen. Lauv som fyk langs bakken og i lufta.

Lyden av ingenting.

Etter ei stund høyrer eg sauene på beite. Det er så stille at eg høyrer kor dei gneg graset. Tygg det. Går litt vidare og finn meir å ete. Dei er rett bak meg. Eg vert aldri lei av å høyre desse lydane. Lydar som ein kanskje ikkje har tid til å høyre etter midt i kvarddagsjaget, men som ein tidleg nattestime er medisin for ein sliten kropp. Alt roar seg. Pusten. Pulsen. Tankane.

Ofte er lyden av ingenting lyden av alt.

Eg treng ikkje meir enn dette.

Morgondagen er rett rundt hjørnet, og eg er klar.

Bileta har eg lånt her og her.

Låvefest

I går var det duka for nok ein låvefest i Villa Utsikten.

Dei nye KOKO-koppane står klar på spisebordet.

Å gjere klart til gjestar er noko av det kjekkaste eg veit. Leite fram servise, tilberede mat, pynte litt og vente på gjestane….

Ei stor korg med pledd står klart til bruk om det skulle verte litt kaldt.

Låven stod pynta til fest – klar til å fyllast med god mat, god prat og kjekke gjestar! På menyen stod det reker med sausar og dressingar av ulikt slag, og pastasalat til dei som ikkje kunne ete reker. Sjølv om ein er på ein låve kan ein godt pynte med kvit duk! Bordpynten var enkel, men likevel meir enn nok! Gjestane var den flottaste “bordpynten” i går!

 

Tusen takk til alle som kom og gjorde kvelden heilt fantastisk!

Det har vore så stille…

Det har stått stille på bloggen min i det siste. Eg har hatt så mykje å gjere. I går var det val og all tida, både før og etterpå, har vore nytta til valkamp, valvake og valresultat.

Bloggen min er ABSOLUTT FRI FOR POLITIKK, men vil eg gjerne nemne det med nokre få ord. Eg har vore lokalpolitikar og kommunestyremedlem i åtte år, og medlem i formannskapet i fire av dei. No er eg godt nøgd med å ha fått fornya tilliten for fire nye år! Begge jentene mine fekk vere med meg i stemmelokalet då eg gjorde borgarplikta mi. Dei syntest det var stor stas og kjende nok litt på alvoret. Ekstra stas var det sjølvsagt då dei fekk stempel på handa! Stolte gjekk dei ut av lokalet og proklamerte at “Vi har stemt, vi"!”

No kan det hende det roar seg ei lita stund slik at eg får tid til å puste litt igjen!

Tusen takk til alle som gjorde ein jobb for demokratiet i går!

Kvar dag er ein fest…

…og då må ein kle seg deretter!

Eg flira godt då eg såg kva 4-åringen hadde kledd på seg då ho skulle vere med papsen på butikken i går! Papsen skrytte og sa at ho var kjempefin, så eg hadde ikkje hjarte til å jage henne inn att for å finne andre kle! Så då vart det laurdagshandel på Kiwi med ballerinadrakt og glittersko med høge hælar!

 

La vita è bella!

The most beautiful fjord in the world!

I’m so proud to live in this little corner of the world. We have beautiful mountains, deep valleys, fantastic scenery every where we turn. And I’m so proud of Hjørundfjorden, which in my opinion is the most beautiful fjord in the world!

We had a few sunny days this summer and one of them was spent on a beach at Sæbø, in the heart of Hjørundfjorden.

The people of Sæbø take such good care of their community.

Every where you turn there’s something beutiful to rest your eyes upon. It’s as if time stands still. The peace and quiet fills you when you walk through the main street. Small craft shops, a bakery, smiling grocers, friendly residents and amazed tourists surrounds you.

And as you get closer to the beach, Kapteinskvia, the charming boathouses lies as beads on a string along the shoreline:

R   U   S   T   I   C

C   H   A   R   M   I   N   G

C   O L   O   R   F   U   L

O   L   D

The scenery is just so fantastic, so full of contrasts. Adventurous hikers and backpackers praise the mountains – no wonder…

The old boathouse and the fishing nets in sharp contrast to the modern and heavy machinery. Still beautiful, still something special and unique.

Some of the houses are old and worn. It just adds to their soul and their presence. They welcome us as silent witnesses, telling tales of times long gone. And some of the houses are old, but neat and refurbished, telling tales of times to come.

In Hjørundfjorden the past, present and future walks hand in hand. A place to visit, a place to enjoy, a place to slow down and let time fly.

Welcome to beautiful

Hjørundfjorden!

I’m so proud to say it’s in my neighbourhood!

PS! It’s raining cats and dogs today. I just had to publish these beutiful summer photos! If you want to check out Hjørundfjorden on a map, click here.

Birthday girl…♥

Det er litt rart, i grunnen. Brått er eg eitt år eldre. Eitt år klokare. Eitt år rikare på erfaringar. Og eitt år rikare på glede og lukke.

Eg set stor pris på kvar ein einaste bursdag eg får. Det gjer meg ingenting å verte eldre. I staden for å tenkje på at tida går og at eg kanskje er meir enn halvvegs, så har eg fokus på alle åra som har gått. Kor mykje eg har investert og kor ufatteleg fullt det er på livskontoen min!

Eg har fått barn og gifta meg, fått hus og heim, etablert meg i yrket mitt, engasjert meg for lokalsamfunnet og besøkt mange stadar i verda.

Sjølv om eg likar godt å ha bursdag, så er eg ikkje så glad i dei store feiringane. Det aller beste er å samle familien, fylle huset med alle mine. Det vart slik denne bursdagen òg! Vi skulle eigentleg vere ute, så den skjønne 9-åringen min tok umiddelbart ansvar for borddekkinga!

Ho dekka med kvite pappfat (praktisk og enkelt, fekk eg beskjed om!!!) og kvite serviettar. For å hindre serviettane frå å flyge av garde, pynta ho med små, kvite steinar. Så la ho lavendelkvistar på serviettane før ho sa seg nøgd med arbeidet.

Norgesglas med skjell og steinar vi plukka i sommar fekk æra av å stå midt på bursdagsbordet.

Det vart diverre for kaldt til at vi kunne sitje ute. Gjestane fekk ikkje gleda av å nyte alt arbeidet frøken midt i mellom hadde lagt i borddekkinga, difor lyt eg heller bruke litt bloggplass på å vise det fram!

Tusen takk for alle fine gåver. Alle dei gode helsingane og klemmane. Takk for at familien kom og feira i lag med meg.

♥♥♥

…og takk for at eg får lov å verte eitt år eldre!

God helg til alle!